Flokken samla på en liten topp på Aglen
En sommer vi sent vil glemme
Plutselig er en hel sommer snart over, og denne sommeren går inn i historien som en av de mest innholdsrike, heftige, flotte og spennende somrene vi som familie har hatt!
Siste dagen samla alle fem hjemme i Sakariasmyra før bryllupet!
Forrige blogginnlegg her inne viste tydelig at sommeren starta med mange fine og velsigna opplevelser. Vi har tatt litt pause fra både hjemmeside og andre ting som ellers har opptatt hverdagen vår, og derfor har det vært ganske stille her inne. Men sommerhverdagen har vi omfavna på best mulig måte, der vi har lagt inn tid til både hvile, Bibel, bønn, tilbedelse og oppbyggelse – alene og sammen med familie og venner.
Mange mil – og Guds trofasthet
Men nå er tiden inne for å fortelle om både rørende opplevelser, små, men utrolig nydelige øyeblikk, mange timer langs norske veier i fantastisk landskap, spennende menneskemøter, sterke møter på sommerfestival og ikke minst at vi til høsten får en helt ny hverdag der vi skal flytte til Helgeland og jobbe sammen i team!
Men aller først: Vi innså ganske tidlig i vår at denne sommeren kom til å bli utfordrende med tanke på alle milene vi kom til å legge bak oss. Vi har ikke telt helt nøyaktig, men vi anslår at innen september er her, har vi kjørt ca. 1000 mil (!) med bil siden siste helga i mai. Det er jo ganske mye for et vanlig menneske, men kanskje ekstra utfordrende når Rita, etter ulykken, har behov for en del hvile og blir sliten av mye støy. Men, Gud til ære, det har gått over all forventning, og det er ganske få dager der hjernetåken og hodepinen har slått henne ut! Gud er god!
Bryllup og gode dager i Bergen
Etter noen uker hjemme fra Sør-Norge-turen vår, var bilen igjen fullpakket og klar – denne gangen for nok en Bergenstur med flyttelass til leiligheten til Olivia og Teodor i Åsane. En hel uke var satt av til flytting, bryllupsforberedelser og bryllup.
Det ble dager med mye kjøring, bæring, handling og pynting, men også gode prater, latter og vakkert vær. Og ikke minst en nydelig bryllupsdag for flotte Olivia og Teodor! En rørende og morsom vielse i Os kyrkje, etterfulgt av en fantastisk fest i Bergen Indremisjon Betlehem med venner og familie.
Det ble en uforglemmelig dag der Guds Ånd var til stede, og Gud ble æret gjennom både ord og toner!
En liten pause i pynting og ungdommen spiller, synger og danser på podiet
Det er med et stort, takknemlig hjerte vi som foreldre ser at barna tar gode valg – både for ekteskapet, troen og livet ellers. Det er ingen garanti eller selvfølge at de velger en slik vei, og vi vil fortsette å be for dem nå når de skaper sin egen heim med sine egne verdier og hverdag. Det blir spennende å få følge dem på vandringen sammen!
En pustepause før neste etappe
Med to ungdommer i bilen gikk reisen nordover og hjem igjen, der det ble en uke med en god blanding av hvile, klesvask, kontorarbeid og forberedelser til neste tur – denne gangen med kun oss voksne.
På vei mot nord – Alta og nye møter
Rita har aldri vært i Finnmark tidligere, men denne sommeren kom muligheten for å ta turen til Alta (folkehøgskole) på Frikirka sin sommerfestival i Nordre presbyterium.
Gjermund har vært med i presbyteriestyret og var i tillegg en av utsendingene fra Namsos til presbyteriemøtet som ble arrangert samtidig. Da han skulle dra uansett, bestemte vi oss for å gjøre det til en ferietur (haha – som om det ikke har vært nok av det i sommer).
Vi planla kjøring langs E6, med stopp hos både venner og slekt langs ruta. Det er fint å kunne besøke folk man ser sjelden og i tillegg få låne en seng. Det er utrolig herlig å komme til en heim der man merker at gjestfriheten er stor. Vi har hatt mange gode prater om ærlig liv, med både gleder og utfordringer.
Norge er langt – og vakkert
Norge er langt – men med så mye spektakulær og vakker natur! Vi fikk ikke det beste været mens vi kjørte, men noen glimt av de majestetiske fjellene som kom på rekke og rad, fikk vi likevel.
Hvis du ikke har vært nord for Saltfjellet, anbefales det på det varmeste å planlegge en tur dit. Lofoten er fint og populært, men det finnes så mange andre områder som er minst like flotte!
En liten funfact på slutten av denne Norges-ranten: Rita trodde Alta lå langt inni Finnmark – men faktisk starter Finnmark i Alta hvis du kjører E6! (Du trodde kanskje det du også?)
Lyngsalpene i horisonten
Bra at du henger med så langt!
Siden det er en stund siden forrige innlegg og vi har mye å fortelle, blir dette et litt lengre innlegg – som vi håper er verdt å lese.
Sommerfestival med sterke inntrykk
Det er mye fint som kan sies om sommerfestivalen i Alta, men her er noen høydepunkter:
- Et herlig lovsangsband bestående av unge folk fra flere deler av landet
- Flotte bibeltimer og kveldsmøter med tydelig forkynnelse
- Gode prater og nye bekjentskaper
- Særdeles god varmmat
- Sterke historier fra misjonsmarken
Fra en av kveldsmøtene
Tema på sommerfestivalen var "sammen på veien" og vi valgte å gå sammen på lørdagens misjonsløp
På misjonsdagen ble det arrangert et vandringsseminar der vi ble delt opp i grupper og hørte fire virkelige historier fra misjonsmarken fra et land i Midtøsten fortalt i 1.perspektiv. Før vi gikk videre, ble vi oppfordra til å be for de vi hadde hørt om. Kjempegripende!
Vi ble velsigna med flere godværsdager der vi kunne sitte ute og nyte sola og fellesskapet. Vi er takknemlige for disse dagene der Gud har vært til stede, talt til oss på ulike måter og møtt oss midt i det vi står i akkurat nå.
Et nytt kapittel!
For nå skal vi fortelle at vi ganske snart går inn i en helt ny hverdag – og starter et nytt kapittel på Nesna på Helgeland!
Mange rundt oss vet en god del og noen vet litt – men her kommer både forhistorien, prosessen og veien videre. Vi vet lite om hva som egentlig venter oss, men det vi vet, er at Gud er med!
En prosess med bønn og venting
For ca. to år siden sa vi opp jobbene våre i Namsos frikirke. Gjermund begynte på et nyoppstartet, samlingsbasert bachelorstudie (praktisk teologi og ledelse) ved NLA i Trondheim, mens Rita begynte i jobb som BPA.
Vi har vært usikre på hva Guds vei for oss videre skulle være, men har brukt mye tid i bønn om hans ledelse og plan. Det har vært viktig for oss å gå der han vil ha oss. Vi skal være ærlige og si at det til tider har vært tøft – en tid med lærdom i både tålmodighet og tillit til at Gud har kontroll. Og Gud har virkelig hatt omsorg for oss – på alle plan: fysisk, økonomisk, trosmessig, følelsesmessig, relasjonelt og inn i ekteskapet vårt.
Midt i det usikre har vi fått erfare at vi har fått gå inn i Guds ferdiglagte gjerninger. Det betyr ikke at vi har reist på en rosa sky og ting har vært enkelt. Noen ganger tillater Gud at vi går gjennom utfordringer for å utruste enda mer og forberede oss til noe nytt – og det har vi virkelig erfart den siste tiden.
Kallet
I vinter fikk Gjermund en e-post fra en på Nesna med tips om en nyopprettet stilling i 100 % som fellesskapsutvikler i Normisjon Nordland, med tilknytning til KVN. (Kristen videregående i Nordland).
Spørsmålet var om dette kunne være noe for ham – eller oss begge der vi kunne dele på stillingen og jobbe i team. Det ble en prosess der vi gikk fra at det var helt uaktuelt, til at vi begynte å kjenne på at Gud kanskje holdt på å åpne en dør.
Vi avtalte en uforpliktende samtale med arbeidsutvalget, og brukte mye tid i bønn i tiden etterpå. Da vi traff to av dem i Mo i Rana i mai, sa vi ja til at de kunne ta det videre til styremøte de skulle ha i begynnelsen av juni.
Mens vi var på Sørlandet, fikk vi beskjed om at Normisjon Nordland ønsket å sende oss et kall som arbeidere. Da ble bønnene i stor grad bestående av takkebønner!
Gud hadde åpnet en dør for jobb for oss begge! Det opplevdes både spennende og skummelt.
Men det var flere ting som stod på bønnelista og som Gud måtte gi oss svar på: en plass å bo. Vi hadde fått tips om et feriehus som kanskje kunne leies. Å kjøpe noe er foreløpig uaktuelt, så vi var avhengige av noe rimelig, men med plass til å ha folk på besøk.
Vi tok kontakt med det kristne ekteparet som eide feriehuset, og de ønsket å gi oss muligheten til å leie deres ferdig møblerte, gamle og sjarmerende hus – idyllisk plassert ved fjorden på Sandnes, litt utenfor sentrum.
På vei sørover fra Alta var vi innom Nesna og fikk se på huset. Også her opplevde vi Guds omsorg og bønnesvar. Ny adresse, nytt nabolag, ny utsikt, nye lyder – og nye muligheter!
Det røde huset midt i bildet er det som blir hjemme vårt fra høsten av. Bildet er tatt fra ferja som går mellom Nesna og Ledang.
Vi gikk servert koselig lunsj da vi kom til huset på Sandnes.
Røtter som blir igjen
Noen tenker kanskje at vi nå pakker alt og bryter alle bånd til Aglen og Namsos – men det gjør vi altså ikke.
Vi beholder gården og vil bruke den som et feriehus der vi samles med barna i ferier og helger. Vi vet ikke hvordan framtiden til gården blir, men så lenge Gud lar oss ha den, vil den være et sted for hvile, dyrking av grønnsaker og fellesskap.
Så er det flere vi kommer til å savne å ha nær oss i hverdagen framover; Familie og venner, i tillegg til heimplassen vi har hatt i ca. 20 år. Men heldigvis er det ikke mer en ca. 5 timer fra Nesna til Namsos og vi håper på besøk i tida som kommer. Vi har plass for overnatting! Vi ønsker å ha en åpen heim der folk kan merke gjestfrihet, uansett hvor vi bor <3
Det er viktig å nyte sommerdagene hjemme på Aglen. Her plukkes det kirsebær som skal bli til saft i høstferien
Rita måtte nedover til havet og se på solnedgangen en kveld etter siste tur da det faktisk var fint vær! Det har det vært få muligheter til og det er nok en god stund til neste mulighet for oss å se sola gå ned i havet her ute...
En åpen framtid i Guds hender
Stillingene som fellesskapsutviklere skal formes, nye relasjoner skal bygges, og vi skal finne ut om Nesna blir et sted der vi føler oss hjemme. Vi har allerede blitt glad i plassen og møtt fine mennesker – så dette lover godt.
Frikirka har en menighet på Nesna, og siden vi flytter dit på ubestemt tid, og Normisjon ikke har egen menighet der, flytter vi medlemskapet vårt over til Nesna Frikirke.
Gud har leda oss til ulike steder og oppgaver i sesongene i livet vårt og vi har nok bestandig hatt en ekstra stor kjærlighet for Nord-Norge og folket der. Spesielt etter turene til Vesterålen. Så da Gud åpna døra og kalte oss til Helgeland, så er det med et takknemlig hjerte vi starter det nye kapittelet i Nord-Norge!
Hvis du har hengt med helt hit, skjønner du kanskje at framtiden vår er ganske åpen – men vi har lagt den i Guds hender.
– Og det er den beste plassen å være!
Denne sangen hørte vi mye på da vi i 2018-2019 som familie dro på teamturer til Vesterålen sammen med Jan Rettedal. Det ble 7 turer på litt over et år der vi var med og besøkte frikirkene der og bidro med både taler og musikk. Vi er veldig takknemlige for den tiden vi fikk bruke der og det var med og formet og utrustet oss som familie.
Legg til kommentar
Kommentarer