Sakariasmyra
- vår ferieoase
Om gården
Ca. 4 mil vestover fra Namsos, over ei bru og 200 m før veis ende på Otterøya, finner du gården vår, Sakariasmyra.
Den har vært vårt hjem de siste 20 årene, men nå har vi starta et nytt kapittel på Nesna. Det kan du lese mer om her.
Gården ligger idyllisk til og nordvendt med utsikt mot havstykket Folla og er ganske skjermet for omverden, nesten som en oase. Der vi kan finne roen både inne og utenfor husveggen. Og når vi ikke tar livet med ro, er det alltids et prosjekt eller en jobb å holde på med som kan gjøres, inne eller ute. Vi er veldig takknemlige for denne plassen som vi kan komme tilbake til innimellom jobb og studier.
Sakariasmyra ble bygget av besteforeldre til Gjermund under 2. verdenskrig og består av et bolighus, et gammelt fjøs/låve som er ombygget til garasje og galleri/systue (Lappegrotta) på 90-tallet, en snekkerstue, et verksted og et fjøs som vi fram til 2021 hadde storfe i. I tillegg er det et nøst nede ved havet. Kårboligen til gården er et småbruk ca. 2,5 km lengre inn på øya der foreldrene til Gjermund bor. Der bodde vi fram til det året vi overtok gården (2007).
Gjestfrihet
Fra tidlig i ekteskapet har vi ønsket at hjemmet vårt skal være en plass der folk skal være velkomne, oppleve et trygt fellesskap, bli servert god mat og ikke minst erfare Guds fred.
Vi synes det er utrolig koselig med besøk og i perioder har vi vært heldige å fått en god del unge voksne på besøk der samtalen har vart til langt på natt. (og enkelte ganger har det vært behov for oppredde senger) Det er nydelig å skape en åpen heim som kan være en plass folk kan kan slappe av i. Vi har bodd på en plass som egentlig er ganske usentralt, men det kan kanskje være det man behøver iblant?
Nå skal vi skape en ny heim der vi ønsker å ta med oss verdien med gjestfriheten.
Vi omtaler oss selv som sosialminister og næringsminister. Så kan du jo få gjette hvem som er hvem ;)
Her er en sang som beskriver godt om det hjertet vi har for den heimen vi ønsker å være:
En liten funfact:
Ritas første møte med Sakariasmyra var nettopp en slik heim der hun kunne bare komme og være når det var behov for å komme seg vekk en tur. Den gangen bodde svigerforeldrene på gården. Men lite visste hun da at hun bare ca. 2 år senere skulle gifte seg med odelsgutten ;)
Historien om hvordan det gikk til, kan du lese om her.
Dyrelivet
Helt siden gården ble bygget og fram til 2020 har det vært kyr og melkeproduksjon på gården. I dag er fjøset tomt for dyr. Vi har de siste årene hatt noen høner som ga nok egg til oss selv og kårfolket, men de er nå gitt bort til noen venner.
Vi hadde også en veldig kosete og snill, svart katt som het Petra. Hun var sosial og lite redd fremmede og var drektig med ganske mange kattunger. Dessverre ble det komplikasjoner med fødselen og vi var nødt til å avlive henne i vinter. Så i stedet for å ha en kosete kattemor og mange små kattunger, ble det en begravelse dagen etterpå.
Vi savner Petra veldig mye, hun var helt spesiell; t.o.m. folk som ikke liker katter, likte henne! Men slik er livet med kjæledyr, det kommer den dagen da de ikke er med oss lengre. I dette tilfellet ble det jo ekstra trist ettersom vi hadde gledet oss til kattunger.
Forvalting av jorda
Det et mennesket sår, skal det også høste
Etter at vi sluttet med melkeproduksjon fikk vi litt bedre tid, og begynte å dyrke potet og grønnsaker. Det er det i all hovedsak Gjermund som har ansvaret for. Noen år har det vært bra avling, andre år har regnet gjort avlingen dårlig. Men vi trives godt med å dyrke vår egen mat, og har etter noen års prøving, lært hva som fungerer godt. Det er noe veldig fint med å se at det vi sår vokser opp av jorda og kan høstes. Og så er det ekstra godt å spise kortreist mat, fersk og helt fri for sprøytemidler! Enkelte år har potetavlingen vært så velsigna god at vi har kunnet solgt en god del.
Aglens ripsbusker og andre buskevekster
I tillegg til grønnsaker, har vi også en hage med mange bærbusker; rips, solbær, stikkelsbær, honningbær og villbringebær. Det er supergodt å spise som dessert med vaniljesaus på sensommeren. Vi lager også syltetøy og saft. Høsten 2025 plantet vi 2 epletrær som rådyrene gnaget på, men det ser ut til at de kommer seg. I nærområdet vårt plukker vi både blåbær, multer og sopp. Vi er så takknemlige for å ha så mye å høste rett i nærheten!
Veden som varmer mange ganger
Eiendommen vår har ikke så mye skog, men absolutt nok vedskog til å lage ved for både oss og kårfolket. Hver vinter tar Gjermund med seg motorsaga og sager ned løvtrær i nærheten av veien eller innjorda. Og er han riktig heldig, får han med seg Rita som hjelper til å samle strangene og bære de til traktoren for å kjøres hjem. (Siste vinteren Bernhard var hjemme, fikk han opplæring og prøvet ut motorsaga.) I løpet av våren tas vedmaskina fram, og veden legges i sekker på paller for tørking. Så langt har veden varmet minst 3 ganger. Til vinteren er "skottet" fylt opp av tørr ved som vi kan hente og varme oss med foran oven i stua når vinden uler utenfor.
