Vi har kjent på både spenning og glede i forkant av denne turen, som startet i slutten av mai. Mange dager, mil, folk og små og store oppgaver og opplevelser. Men at det skulle bli så velsigna fint, tross noen utfordringer underveis, var det vel ingen av oss som kunne forutse!
Ferjeturen Flakk-Rørvik bød på vakkert lys!
Hvorfor og hvordan?
Vi liker å leve litt annerledes. Eller rettere sagt: Siden vi giftet oss, har vi hatt en litt annerledes hverdag, så det har blitt en slags livsstil. Noe har vært selvvalgt, mens andre ting har skjedd mer eller mindre motvillig. (Du kan lese mer om liv og tjeneste her) Våre verdivalg, som har gitt oss en frihet som ikke er knyttet til verken eiendeler eller en høy inntekt, har gjort at vi nå kan prioritere å dra på slike turer som vi nettopp har vært på. Vi har aldri hatt veldig god råd, men nok til at vi har hatt det vi trenger. Gud har hatt omsorg for oss hele veien – også nå, slik at vi kunne pakke den gamle bilen vår og dra på en liten Norgesturné!
Og dette har virkelig vært til stor berikelse for oss begge, på så mange måter. Under her deler vi gjennom ord og bilder noe av det vi har opplevd på turen.
Vakre Kongshaug der Rododendronen blomstrer for fullt mellom villaen og låven!
Løsningsorientert logistikk
Vi innså det allerede i vinter at dette måtte bli en litt annerledes inngang til sommeren hvis vi skulle få med oss alle begivenhetene vi ønsket å ta del i. Derfor ble permisjonssøknaden for Rita sin jobb sendt inn, logistikken og turen planlagt, og det som måtte forberedes før reisen, ble ordnet.
På planen stod både bryllup i Østfold, en uke på Sørlandet og avslutningsfest på BiG, flyttelasskjøring fra Sørlandet til Vestlandet, eksamenskonsertuke på Kongshaug musikkgymnas, bryllupsforberedelser i Bergen, en flytur hjem for å jobbe litt, flytur nedover igjen til avslutningsfest på Kongshaug og ny flyttelasskjøring hjem. Og innimellom der hadde Gjermund både skriftlig og muntlig eksamen, i tillegg til at vi var på flere utrolig koselige besøk hos gamle venner, men også fikk nye bekjentskaper.
Tenk at Gud har latt oss få oppleve dette, og at folk i dette vakre landet har tatt imot oss med åpne armer! Vi er så takknemlige for å få gå inn i Guds ferdiglagte gjerninger for oss!
Dagen før bryllupet dro vi til Tomb jordbruksskole, der Gjermund gikk på skole for 25 år siden. Der ble det både forberedning til bryllupsfotografering og litt mimring.
Bildeknipsende bryllup
En hel langhelg ble tilbragt på Stenbekk leirsted i Østfold siste helga i mai. Et nydelig sted å både bo for gjester og å ha bryllupsfest! Det var niesen og fadderbarnet vårt som skulle gifte seg med en flott mann og menighetsplanter der og Rita, som er (en litt rusten) fotograf, fikk det ærefulle oppdraget å forevige dagen med bilder.
Det ble et nydelig bryllup der Gud ble æret gjennom både ord og toner. Det var latter og tårer, god mat og flott vær. Vi er så takknemlige for at vi fikk mulighet til å dele dagen med det flotte brudeparet!
Location for fotograferingen var på vakre Tomb, men før vi satte i gang var det piknik der blodsukkeret kom litt opp. Dorthea var en erfaren assistent under fotograferingen.
Epletrærne var i full blomst og fungerte som en god ramme
Gjensynsglede med gammelpastoren og fruen
Turen gikk videre til Porsgrunn, til hjemmet hos pastoren i Bamble frikirke og kona hans. Han har tidligere vært pastor i menigheten vår i Namsos og har både viet oss og døpt våre tre barn. Da vi ble invitert på overnattingsbesøk på tur nedover mot Sørlandet, var vi ikke vonde å be.
I løpet av oppholdet ble det flere gode samtaler med både mimring, deling om livet, måltidsfellesskap, omvisning i kirken deres og bønn for og med hverandre. Det er så nydelig å få erfare at det gode søskenfellesskapet fortsatt er der, selv etter mange år med lite kontakt.
Disse to har kanskje vært de som har betydd aller mest når det gjelder våre nådegaver og tjeneste inn i menigheten. De har hatt stor tro på oss, gått sammen med oss og støttet oss. Vi er så takknemlige for alt det de har gjort for oss i tiden vår i Namsos.
Gjestfrie Ketil og Eli-Anne Willard
Sjarmerende Sørlandet
Så var det klart for en uke på det blide Sørlandet. Der bodde vi på Mosby hos den koselige familien Haugland, den kommende svigerfamilien til Olivia, mens vi ventet på at det skulle bli avslutningsfest for både henne og Teodor på BiG.
Gjermund brukte dagene på eksamensskriving, mens Rita besøkte to flotte damer i løpet av uken, i tillegg til å ha sin aller siste snapdag på Hjertetro.
På gåtur til kaffebesøk hos mor til Jarle
Rita dro på besøk hos forfatter Torun Nørsett Havaas i Lyngdal. De traff hverandre for første gang på inspirasjonsdagen som Tro og Medier arrangerte i Bergen i januar og plutselig ble et nytt og spennende vennskap til!
Hun har gitt ut en fantastisk kristen roman som heter "Mørke sår" og snart kommer oppfølgeren "Troløs" som Rita har lest manus og skrevet omtale til.
Timene sammen denne gangen ble brukt til å bli bedre kjent, dele ærlig liv og å be for og med hverandre.
Det var en del regn første del av uka, så da det endelig ble sol på fredagen, skulle Rita gå på en liten tur opp på en topp for å få sett utover Mosby. På tur ned fra toppen skled hun, og det sa «knekk» i den ene ankelen. Heldigvis var det ikke noe brudd, men en kraftig forstuing …
Det var ikke mulig å gå på foten, så da måtte Gjermund komme oppover med gåstavene som lå i bilen (som hun selvfølgelig ikke hadde tenkt at hun trengte på en så liten tur). Men også med dem var smerten så stor at det var nærmest umulig å gå uten at det svartna. Rita ba Gjermund legge hendene på ankelen og be (noe som egentlig skulle være det første man tyr til …), og like overraskende hver gang Gud svarer, ble smertene så mye mindre at Rita fikk lirka seg ned igjen etter hvert.
Takk, gode Gud, for at du minner oss om å be, og at du svarer på bønn når vi trenger det! (Og takk til Kongshaug som hadde krykker jeg kunne låne den uka etterpå).
Utsikten over Mosby på toppen. 3 minutter etter skled Rita på en sleip rot...
Begeistret BiG-avslutning
Vårt første møte med BiG var på Veritas-konferansen i fjor høst. Da fikk vi se både den flotte skolen og erfare noe av den tjenesten klassene har under konferansen. Både Olivia og Teodor har gått på musikklinja der og var med på å lede lovsangen under møtene. Det var også tilfelle den flotte avslutningshelga vi fikk være med på.
Det er veldig oppmuntrende å se begeistringen for tro og tjeneste hos både ansatte og elever. Dette gir stort håp for framtidens kristen-Norge!
Etter en flott gudstjeneste og en tårevåt avskjed med medelever var tiden kommet for å pakke bilen med flyttelasset til Olivia og ta henne med videre til Bergen og Kongshaug.
Olivia dirigerer skolekoret på avslutningsfesten på BiG
Nydelig vær i Grimstad!
Flott ungdom som straks er gifteklare!
Musikklinja ledet lovsangen på gudstjenesten
Eminent eksamen-konsertuke
Det gir nesten en liten musikkfestivalopplevelse å være på Kongshaug denne uka! Over 30 elever som har hver sin konsert i ca. 20 min. Bare det at det sitter 3 sensorer på høye stoler midt i salen. Dette er både alvor og fest!
Elevene skal vise hva de har lært gjennom tre år på musikkgymnas, hver på sitt hovedinstrument, med ulike uttrykk og stilarter – fra klassiske stykker til hardrock. Og for en fryd det har vært å sitte og se og lytte til de utrolig dyktige ungdommene! Både Dorthea og Bernhard var med og spilte og sang på flere av de andre konsertene.
For de som kjenner til denne skolen, vet man at det er en sterk kultur for å heie på og løfte hverandre opp. Det vises både på scenen og ellers. De er der for hverandre, både gjennom oppturer og nedturer.
I tillegg til mange konserter og utrolig koselige samtaler med medelever (og andre foreldre som var der), ble det også tid til litt bryllupsforberedelser. For den 18. juli gifter Olivia og Teodor seg i Os kyrkje og skal ha festen i Betlehem i Bergen. (Og ettersom at de skal bo i Bergen, så var det veldig praktisk å få sette igjen flyttelasset til Olivia hos slekt der, for å få plass til Dorthea sitt flyttelass hjem.)
Dortheas konsert var på torsdag, der både Olivia og Bernhard var med på hver sin sang. (Dessverre hadde Gjermund muntlig eksamen i Trondheim samme dag, så han fikk ikke vært der). Det var en rørende og sterk opplevelse for et mammahjerte å se gleden og friheten Dorthea viste under sin sangeksamen. For en reise hun har hatt gjennom disse årene – på så mange områder. Både i frimodighet, talent og i tro. Kongshaug har betydd så mye for henne.
Dorthea sin eksamenskonsert
Hvis du har musikkinteresserte barn som du ønsker skal ha et trygt og godt kristent miljø, der de får utfolde seg, så send dem til Kongshaug! Du vil ikke angre.
Ettersom det var en uke mellom eksamenskonserter og avslutning, satte vi igjen bilen på skolen og fløy hjem en tur for å jobbe. Det er litt mer praktisk enn å kjøre 15 timer i bil hver vei.
Knallfin Kongshaug-avslutning
Etter en ukes tid hjemme var det tid for oss foreldre å reise nedover til Vestlandet igjen for å bli med på avslutningsfest, før vi skulle kjøre siste etappe hjem på Norgesturnéen del 1.
Vi kom dagen før, noe som ga oss tid til både hvile, pakking av bilen og gode prater med Bernhard, som var igjen som eneste VG1-elev på skolen. (VG1 og VG2 sluttet egentlig to dager før).
Vi vet ikke hvordan avslutninger er på andre videregående skoler, men på Kongshaug er det nesten en helaften som består av festmiddag, allsang og en konsert fra hele trinnet, der de har en kavalkade av det de har gjort i løpet av tre år. Deretter er det kaffe og kaker med vitnemålsutdeling, flere taler og herlig underholdning. Som foreldre er dette en fryd å ta del i sammen med både ansatte og elever. Og ofte er det her man for første (og kanskje siste …?) gang hilser på og blir litt bedre kjent med andre foreldre til de fantastiske medelevene.
Etter mange rørende øyeblikk og tårer, mye latter og gode samtaler, var det tid for å ta avskjed – noe som innebar enda flere tårer. Slik er det å ta farvel etter tre år som har vært med på å forme og bygge både vennskap, tro og karakter.
Bilen ble pakket ferdig, rommene ble godkjent, og vi satte kursen mot Sotra, der vi sov over hos slekt før vi kjørte nordover til Ritas foreldre i Rissa dagen etter. (Greit å dele opp den 15 timers lange kjøreturen).
Litt kvalitetstid med Bernhard
Pyntet og klar for siste dag som elev
Dorthea sammen med de tre bestevenninnene sine
Hele VG3 i finstasen foran villaen
Her kan du høre en smakebit av en korsang VG3 avslutta konserten sin med <3
Hjertelig hjemkomst!
Etter å ha kommet hjem, landet litt og fått samlet hele familien igjen, er det ikke vanskelig å kjenne på en enorm takknemlighet for de siste ukene: at reisen har gått så fint, for alle de fantastiske menneskemøtene vi har hatt, for erfaringen av å se ungdommene våre blomstre der de har vært, og ikke minst for at vi har kjent at Gud virkelig har vært til stede med sin beskyttelse og velsignelse gjennom hele reisen!
For en stor Gud vi har!
Nå skal de kommende ukene nytes så mye som mulig før vi setter kursen mot Bergen og bryllup!
Legg til kommentar
Kommentarer