Livet på gården
Om gården
Ca. 4 mil vestover fra Namsos, over ei bru og 200 m før veis ende på Otterøya, finner du gården vår, Sakariasmyra
Den ligger idyllisk til og nordvendt med utsikt mot havstykket Folla. Her bor vi ganske skjermet for omverden, nesten som en oase, der vi kan finne roen både inne og utenfor husveggen. Og når vi ikke tar livet med ro, er det alltids et prosjekt eller en jobb å holde på med som må eller kan gjøres, inne eller ute. Sånn er livet på en gård, det er mye å ta vare på. Men vi er veldig takknemlige for denne plassen.
Sakariasmyra ble bygget av besteforeldre til Gjermund under 2. verdenskrig og består av et bolighus, et gammelt fjøs/låve som er ombygget til garasje og galleri/systue (Lappegrotta) på 90-tallet, en snekkerstue, et verksted og et fjøs som vi fram til 2021 hadde storfe i. I tillegg er det et nøst nede ved havet. Kårboligen til gården er et småbruk ca. 2,5 km lengre inn på øya der foreldrene til Gjermund bor. Der bodde vi fram til det året vi overtok gården (2007).
Gjestfrihet
Fra tidlig i ekteskapet har vi ønsket at hjemmet vårt skal være en plass der folk skal være velkomne, oppleve et trygt fellesskap, bli servert god mat og ikke minst erfare Guds fred.
Vi synes det er utrolig koselig med besøk og i perioder har vi vært heldige å fått en god del unge voksne på besøk der samtalen har vart til langt på natt. (og enkelte ganger har det vært behov for oppredde senger) Det er nydelig å skape en åpen heim som kan være en plass folk kan kan slappe av i. Vi bor på en plass som egentlig er ganske usentralt, men det kan kanskje være det man behøver iblant? Vi omtaler oss selv som sosialminister og næringsminister. Så kan du jo få gjette hvem som er hvem ;)
Her er en sang som beskriver godt om det hjertet vi har for den heimen vi ønsker å være:
En liten funfact:
Ritas første møte med Sakariasmyra var nettopp en slik heim der hun kunne bare komme og være når det var behov for å komme seg vekk en tur. Den gangen bodde svigerforeldrene på gården. Men lite visste hun da at hun bare ca. 2 år senere skulle gifte seg med odelsgutten ;)
Historien om hvordan det gikk til, kan du lese om her.
Dyrelivet
Helt siden gården ble bygget og fram til 2020 har det vært kyr og melkeproduksjon på gården. I dag er det meste av fjøset tomt for dyr. Kun noen høner som gir nok egg til oss selv og kårfolket, pluss litt til.
Vi har også en veldig kosete og snill, svart katt som heter Petra. Hun er sosial og lite redd fremmede. Så om du kommer på besøk til oss, så er det stor sjans for at hun tar kontakt for litt kos. Petra er også glad i å være med på en gåtur ute på Aglen. En gang ble hun med Rita på fjelltur på Krona (307 moh.)!
Forvalting av jorda
Selv om vi ikke driver gård slik vi gjorde før, forvalter og driver vi jorda vår. Pløying, slodding, harving, steinplukking, gjødsling, såing og rulling må til enkelte år for å få god avling. Fôret selger vi til nabogården som har kyr.
Det et mennesket sår, skal det også høste
Etter at vi sluttet med melkeproduksjon fikk vi litt bedre tid, og begynte å dyrke potet og grønnsaker. Det er det i all hovedsak Gjermund som har ansvaret for. Noen år har det vært bra avling, andre år har regnet gjort avlingen dårlig. Men vi trives godt med å dyrke vår egen mat, og har etter noen års prøving, lært hva som fungerer godt. Det er noe veldig fint med å se at det vi sår vokser opp av jorda og kan høstes. Og så er det ekstra godt å spise kortreist mat, fersk og helt fri for sprøytemidler! Enkelte år har potetavlingen vært så velsigna god at vi har kunnet solgt en god del.
Aglens ripsbusker og andre buskevekster
I tillegg til grønnsaker, har vi også en hage med mye bærbusker. Det er supergodt å spise som dessert med vaniljesaus på sensommeren. Vi lager også syltetøy og saft. Høsten 2025 plantet vi 2 epletrær, men de har rådyrene gnaget på, så vi er litt spent på om de kommer seg. I nærområdet vårt plukker vi både blåbær, multer og sopp. Vi er så takknemlige for å ha så mye å høste rett i nærheten!
Veden som varmer mange ganger
Eiendommen vår har ikke så mye skog, men absolutt nok vedskog til å lage ved for både oss og kårfolket. Og det er bra når man har vedovn som hovedoppvarming. Hver vinter tar Gjermund med seg motorsaga og sager ned løvtrær i nærheten av veien eller innjorda. Og er han riktig heldig, får han med seg Rita som hjelper til å samle strangene og bære de til traktoren for å kjøres hjem. (Siste vinteren Bernhard var hjemme, fikk han opplæring og prøvet ut motorsaga.) I løpet av våren taes vedmaskina fram, og veden legges i sekker på paller for tørking. Så langt har veden varmet minst 3 ganger. Til vinteren er "skottet" fylt opp av tørr ved som vi kan hente og varme oss med foran oven i stua når vinden uler utenfor.
