Det er nå snart tre måneder siden siste blogginnlegg, og det er på tide å gi litt livstegn fra oss her inne igjen. Vi var forberedt på at det kunne ta en stund før vi kunne prioritere et nytt innlegg, og vi fikk rett.
Som nevnt i forrige innlegg, var tiden kommet for å flytte og starte et nytt kapittel denne høsten. Vi ble kalt som arbeidere på Helgeland av Normisjon og takket ja. (Mer om prosessen kan du lese her.)
Ny plass, ny jobb, ny menighet og nye relasjoner. En helt ny hverdag skulle ta form. Da er det mye som skal ordnes, læres og oppdages!
Det har vært to spennende og ganske intense måneder på vår nye heimplass, Nesna. Ikke at det har skjedd så veldig masse og vært så strevsomt, men det er mange nye ting og trivelige folk å forholde seg til, og for to (en litt og en litt mer) introverte personer så kan det kjennes litt overveldende iblant. Men vi har helt bevisst senket tempoet innimellom og feiret sabbat (nesten) en gang i uka. Det har vært både godt og nødvendig.
To dager etter at vi kom til Nesna, dro vi til Melfjorbotnstevne og deltok med musikk og tale.
Heim på Sandnes og heim på Aglen
I løpet av de to månedene vi har vært her, har Gjermund vært på to studiesamlinger i Trondheim, der vi har kombinert med å dra innom vårt «feriehus» på Aglen og møte venner og familie. Det har vært både rart og fint. I over 20 år har det vært den heimen vi har kommet hjem til når vi har vært ute på reise; nå er det en plass vi drar til på ferie. Men så lenge vi leier hus et annet sted og har gården, kommer nok Aglen til å kalles HEIM.
Vi vet jo ikke hvilken plan Gud har for oss og hus i framtiden, så vi må bare ta det som det kommer og være takknemlige for at vi har både en gård på Aglen (med kårfolket i nærheten) og et koselig, gammelt hus på Nesna som vi kan leie. Vi har virkelig fått erfare Guds nåde!
I høstferien var det tid for å ta opp grønnsaker på Aglen
Fellesskapsarbeidere, relasjonsbygging og "Rengakaka"
Fra Alpha-middagen i Rana Frikirke
Stillingen som vi har sammen, er nyoppretta og det er ikke noe eksisterende arbeid å ta over. Så da er det jo ingenting vi kan ødelegge, men samtidig må vi starte alt fra «scratch». Som en i arbeidsutvalget i regionen sa på en samling med oss: «Vi får sjå på det som ei Rengakaka*; vi begynne innerst og arbeide oss utover».
Vi har fått muligheten til å være med å forme stillingen med utgangspunkt i våre gaver og evner. Det er både spennende og litt skummelt. Så langt har mye av jobben bestått av å være med på noe av det som skjer på KVN i tillegg til forskjellige møter i distriktet. Vi er bl.a. litt engasjert i Alpha-arbeidet på Mo, der Frikirka og Normisjon denne høsten har starta kurs for første gang!
*En bakst som er vanlig i Rana-området og som Arnhild ofte baker. Du finner oppskriften hennes nedenfor.
Mye av jobben vår i starten handler om å bygge relasjoner. Og på KVN (Kristen Videregående Skole Norland) er vi så utrolig heldige å samarbeide tett med flotte Vitoria, som jobber som miljøarbeider. Hun er 26 år og kommer fra Brasil. I fjor var hun ettåring ved Gå Ut Senteret i Trondheim der hun hadde tjeneste på KVN, men fra i høst og 3 år framover er hun ansatt av KVN.
Det betyr enormt mye for oss å ha henne her med tanke på vår rolle opp mot arbeidet med ungdommene på skolen. Hun er en fryd å være sammen med og hver mandag morgen møtes vi i kapellet på skolen (som tidligere har vært lager/grupperom) for andakt, bønn og planlegging. I tillegg er vi med på samlinger hun arrangerer for ungdommene, bl.a. «Samtaler om tro».
Vitória besøkte besøkte oss tidlig i høst og vi grillet i hagen!
Da vi var hjemme på Aglen en liten tur, gikk Rita i snekkarstua og lagde et trekors til kapellet.
Slik ser kapellet ut i dag. Det er planer om å gjøre enda mer i rommet etter hvert.
Menighetsfellesskap
Veldig koselig å se igjen venninner som man ikke har truffet på lenge!
Siden Normisjon ikke har noen menighet her på Helgeland, var det naturlig å flytte medlemskapet vårt over til Nesna Frikirke. Der har vi blitt tatt godt imot og ble invitert med på Høstfest på Gjerøya; en veldig trivelig helg i september som Frikirka arrangerte der Jostein Ørum var taler.
Det var utrolig fint å bruke tid på å bli kjent med kristenfolket på Helgeland. Noen hilste vi på for første gang, mens andre har vi truffet flere ganger tidligere. God undervisning, varmt fellesskap og flott sang ga godt påfyll for både ånd, sjel og kropp!
Jostein Ørum taler om å tro skulder ved skulder
Fra Høstfesten på Gjerøya i september
Hverdagen på Sandnes
Vi er vant til å bo i gamle hus og derfor ble det en ganske «smooth» overgang å flytte inn i det ferdig møblerte huset fra midten av 1800-tallet ca. 3 km sør for Nesna sentrum. Her har vi vedfyring (3 ovner!), veggklokke med lodd som tikker og dinger hver halve time (det måtte Rita venne seg på, men så utrolig koselig det er med den lyden!), møbler fra mange forskjellige tiår, en stor hage som bugnet med mange hagebær tidligere i høst, utsikt til munningen av Ranfjorden i sør og Dønnamannen i vest.
Her har vi plass til både overnattingsgjester og middagsbesøk! Vi har hatt noen få middagsgjester, men ønsker å få til flere etter hvert, for vi synes det er så fint å lage god mat og ha fellesskap rundt bordet.
Høstferie og avslapping i stua på Sandnes med ungdommene våre; avislesing, hekling og gitarspilling
Pga at høstferien her på Nesna og til våre ungdommer var på forskjellige uker, ble det først en tur til Aglen, før vi tok med Bernhard og Dorthea oppover til Nesna på slutten av deres ferie. Det ble veldig koselige dager der de fikk et lite innblikk i vår nye hverdag på Helgeland. Mens de var her, inviterte vi Vitória på tacofredag, eplekake og lovsang i stua. Vi er så takknemlige for slike stunder!
Nydelig Nesnanatur!
Noen veldig sosiale og kosete sauer som Rita traff på sykkeltur på Tomma (En av nesnaøyene)
På tur ned fra Majesteten med utsikt mot Dønna
Vi er vant til mye og vakker natur rundt oss på Aglen, og en av tingene Gud har virkelig velsigna oss med, er at Han har sendt oss til et sted som er minst like fint! Imellom styggværsperiodene har vi utnytta finværsdagene med både sykkelturer og fjellturer. Rett utenfor døra vår har vi mange fine turstier.
Vi blir stadig slått av den vakre skjærgården her på Helgeland. Vi har tatt både ferger og hurtigbåter rundtomkring, i tillegg til at det har blitt en del mil med bil. Hvis du tenker å flytte til en vakker plass, så vil vi sterkt anbefale Helgeland! (evnt Aglen)
Utsikt fra Majesteten over Nesna og Nesnaøyene
Det vi har tatt med oss videre
Ny plass vil skape nye rutiner og ny hverdag, men vi har prøvd å ta med oss vaner og åndelige rytmer inn i vårt nye liv her. Hver morgen leser vi bibelleseplan og ber sammen for dagen, ungdommene våre og ellers det som ligger oss på hjertet. Vi setter av tid i kalenderen og feirer sabbat en gang i uka (noen ganger må man være litt kreativ, men med litt justeringer går det som regel fint) og vi ønsker å oppsøke gudstjenestefellesskapet hver søndag.
I tillegg til dette kjenner vi at vi verdsetter stillheten i hverdagen der vi gir rom for å la inntrykkene fordøyes og vi blir mer lydhøre for Gud.
Bergenshelg!
En nydelig gospelkonsert med skolekoret på Kongshaug!
Kan man komme seg fra Nesna på en koselig Bergenstur fra fredag til søndag?
Vi testa det ut midt i oktober da Kongshaug musikkgymnas (der Bernhard går) arrangerte høstkonsert med basar. Vi kjørte veldig tidlig til Mo, der vi tok toget til Værnes, fløy til Bergen, dro på koselig fredagstacobesøk hos vår datter Olivia og mannen hennes, Teodor, i Åsane, på lørdag dro vi på formiddagsbesøk til en ungdomskamerat av oss, før det ble tur til Kongshaug med Olivia og Teodor, med middag, konsert og basar.
Før vi tok fly og tog nordover på søndag, var vi innom Straume Forum på gudstjeneste. Vi parkerte bilen utenfor huset på Sandnes ved midnatt. Det var en ganske intens, men utrolig koselig tur. Så ja, det går fint an å gjøre det.
Etter konserten var der tid for åresalg
Veien videre
Nåla med ring rundt er Nesna
På kontoret vårt på KVN har vi nå hengt opp et kart over Helgeland, der vi har plassert kartnåler med forskjellige farger der hver farge har sin betydning. Som dette innlegget heter «Høsten er stor, arbeiderne få», så opplever vi at vi egentlig har kommet til en plass med få kristne der gjennomsnittsalderen er høy, men samtidig et område med stort potensial der vi opplever mange ber for Helgeland og har en nød for at Gud skal gjøre ting. Vi har også hørt fra folk utenfor Helgeland at Gud har lagt dette området spesielt på deres hjerte. Hva dette betyr og hva Gud vil gjøre framover, vet vi ikke, men vi er takknemlige for å være på en plass der Gud vil bruke oss og der vi får tjene Ham i vår hverdag med det lille vi har.
Vi alene kan ikke gjøre noe. Det er Gud som må være virksom i oss, der vi gir Ham ære. I prosessen med å si ja til dette kallet, var historien om Gideon og hæren han fikk ta med i strid, ganske vesentlig. Hvis dette var noe vi skulle gå inn i, så var det for at det ikke var tvil om at det var Gud som skulle ha æren for det. Denne historien har fulgt oss litt i høst. Bl.a. har vi nettopp lest den i bibelleseplanen til Logos, og da vi var på gudstjeneste i Familiekirka på Mo søndag 26.11, åpnet pastoren møtet med den historien. Du kan lese historien i Dommerne kapittel 7.
Vi er spente på fortsettelsen og takknemlige for at vi som ektepar får stå sammen i oppdraget der vi utfyller hverandre i nådegaver og tjeneste!
Takk for alle som er med og ber for oss.
Vi besøkte Sandnessjøen Normisjonsforening, der vi bidro med andakt og musikk
Rita sang på morgenandakten til Vitória på KVN
Legg til kommentar
Kommentarer