Denne påska ble en litt annerledes høytid enn tidligere, på flere måter. Det har vært rom for både hvile, gode samtaler, savn, turer, dugnad, møter, filmer og god mat og drikke.
Tekst og bilder av Rita Aglen
(Arkivbilde)
Høygravide Petra
Palmehelga lå an til å få en fin start, men det skulle bli litt annerledes enn vi så for oss. Jeg klargjorde huset til at to av tre ungdommer skulle komme hjem på ferie (eldste var invitert på hyttetur på Sørlandet), og i løpet av fredagskvelden kom katta vår, Petra, i fødsel.
Etter to timer med rier, mye blod og ingen kattunger, tok jeg kontakt med dyrlegevakta. Hun forsto at noe var galt og ba meg komme inn til byen for undersøkelse. Gjermund var på vei hjem fra byen med ungdommene, og etter et kort stopp hjemme dro Dorthea og jeg med Petra til dyrlegen.
Det tok ikke lang tid før vi fikk beskjeden: Her var det ingenting å gjøre. En av kattungene lå feil, var antagelig død og sperret for resten. Petra måtte få slippe.
Vi fikk roet henne ned etter en litt stressende undersøkelse, og tok farvel før hun fikk sprøyta som skulle fri henne fra smertene. Ved midnatt kjørte vi hjemover, slitne og lei oss over utfallet. Vi hadde gledet oss til at vår herlige Petra skulle få et kull med kattunger vi kunne kose med. Men slik er livet med kjæledyr – det ble bare en stor kontrast til det vi hadde sett for oss.
Palmesøndag
På gudstjenesten hadde jeg musikktjeneste, og jeg fikk med meg Dorthea til å lede lovsangen. Bernhard var også med og spilte gitar på én sang. De fikk ikke forespørselen før på lørdag, så jeg synes de var utrolig sporty som ble med på så kort varsel. (Én av lovsangene vi sang, skrev jeg teksten til på tirsdag. Den kan du lese om her.)
Jeg er så takknemlig for å få tjene sammen med våre egne barn – for en gave og glede!
Bibel og bål
Søndag kveld fyrte Dorthea og jeg opp bålpanna ved snekkarstua. Nabo Line kom med pinnebrøddeig, og vi hadde en fin stund rundt bålet med god prat, mat og drikke – og lesing fra Bibelen.
Jeg elsker å sitte ved bålet, så det å kombinere det med Bibel, mat og godt fellesskap er gull!
Ved-drift
I vinter har Gjermund (og jeg litt) hugget ved langs en grusvei. Disse strangene bestemte vi oss for å hente hjem mens vi hadde litt ungdommelig hjelp i ferien.
To fulle og et litt mindre hengerlass med stranger ble kjørt hjem og lagt klar for å kappes til ved
Det ble noen timer med både styrketrening og samarbeid i frisk vårluft. Dorthea hadde ikke brukt motorsag før, så hun fikk prøvd seg – og syntes det var veldig gøy!
Familiedugnad på gården i Rissa
På onsdag kjørte vi til mitt barndomshjem. Der var vi hele 19 stykker samlet i hagen for å rydde kvist etter to store (og halvdøde) asketrær.
Trærne har vært en del av en allé som ble plantet da noen skulle komme hjem fra Amerika. Etter å ha telt årringene fant vi ut at de var minst 150 år gamle. Nå står kun to trær igjen, og de må nok sages ned neste år.
Foto: Reidun Johanne Berg
Etter rundt to timer og mange hengerlass, var hagen fri for kvist. Det er fint å samles som familie og gjøre et felles prosjekt.
Messiansk påskemåltid i Salem, Trondheim
På skjærtorsdag deltok vi på en messiansk Haggada (påskemåltid) i Norkirken Trondheim, sammen med flere fra familien min. Dette er første gang vi har deltatt på en slik samling, men vi håper det ikke blir siste.
Vi fulgte en messiansk-jødisk liturgi, med blant annet bryting av brød (matza), spising av bitre urter, de fire begerne og påskemåltidet i form av en lammegryte. Liturgien inneholdt både elementer fra jødenes påskefeiring, som er en feiring av utfrielsen fra slaveriet i Egypt – og elementer knyttet til feiringen av Jesu død og oppstandelse.
Det ble lest fra både Det gamle og Det nye testamentet. Vi ba, sang og hadde veksellesing fra Salmenes bok.
Det var fint å få delta i dette måltidsfellesskapet, kjenne på røttene og tilknytningen til Israelsfolkets historie, å få feire påske litt sånn som Jesus og disiplene gjorde. Selv om det var mye liturgi, opplevdes det ikke formelt eller fremmed. Det var et festmåltid med søskenflokken. De som ledet og leste tekstene, gjorde det på en rolig og trygg måte, med lave skuldre og god tid – samtidig som det var en høytid i det hele.
Langfredag med besøk og filmen Passion
Etter å ha kommet sent hjem, fått noen timer søvn og spist en sen frokost, var vi klar for en dag hjemme i nydelig vær.
Denne dagen fikk vi besøk av et ungt ektepar fra Trondheim som var på påskeferie i Namdalen. Vi pakket tursekken og gikk over hauger og utover mot havet til et sted som heter Hestvika. Der grillet vi pølser, pratet om livet, nøt stillheten og naturen – og noen av oss vasset på stranda.
Vi er takknemlige for å ha så flotte turområder rett utenfor huset!
På kvelden så vi filmen Passion of the Christ sammen som familie. Gjermund og jeg så den da den kom på kino i 2004, men ungdommene hadde ikke sett den før. En mektig film som rører dypt. Dette er en film alle bør se minst én gang i livet.
Høytidsgudstjeneste
Oppstandelsesdagen – grunnen til at vi feirer påske! For et under som skjedde. "Se Han som døde, han lever!"
Vi fire som var hjemme dro på gudstjeneste i kirka, og etterpå var det kirkekaffe med god mat, samtaler og fellesskap med både store og små.
Gårdsbesøk til geitekillinger
En gård litt lenger inn på øya har nettopp fått geitekillinger. Vi spurte om vi kunne komme og hilse på, og sammen med naboene tok vi turen.
Vi fikk møte fem herlige små – og de tre mødrene. For noen skjønne dyr! I alle fall når de er små 😉
Kvalitetstid med venninne og kino
Tirsdag formiddag var ungdommene klare for å reise tilbake til Kongshaug. Etter at de var levert på bussen, gikk jeg en tur i finværet langs fjorden i Namsos og plukket rekvedplanker. Jeg har nemlig en plan om å lage flere treskilt for salg denne våren.
Siden jeg skulle på kino på kvelden, benyttet jeg anledningen til å besøke en god venninne i mellomtiden. Det er godt å møtes og dele liv – å ha noen man kan snakke åpent med om både opp- og nedturer. Noen som kan forstå uten å måtte forklare alt.
Tiden gikk fort i godt selskap og jeg dro videre for å se den nye påskefilmen Jesu siste måltid. Etter å ha sett den kan jeg ærlig si at både boka (Bibelen), og filmene Passion of the Christ og Risen, er mye bedre.
Filmen hadde noen gode elementer, blant annet at de tok med påskemåltidet med de forskjellige elementene til minne om utgangen av Egypt, men ellers opplevdes den som skuffende svak.
Gjermund og jeg har sett alle tilgjengelige sesonger av The Chosen, og synes det er en utrolig flott serie på flere måter. Jeg er spent på siste sesong, som handler om korsfestelsen og oppstandelsen – men den må vi nok vente litt på. Det ser ut til at den første episoden kommer i november.
Hvis du ikke har sett The Chosen-serien, anbefaler vi det på det sterkeste. Alt ligger gratis på Chosen-appen, i tillegg til at alle sesongene ligger på Netflix.
Vi kan se tilbake på en litt annerledes påske med takknemlighet.
Livet rommer hele spekteret – fra sorg til glede, fra tap til nytt liv.
Og midt imellom der ligger hverdagen vår – med bål, vedarbeid, samtaler, savn, smerte, latter og fellesskap.
Og håpet finnes – også når ting ikke blir slik vi hadde sett for oss.
Nytt liv kan vokse frem, selv når noe går tapt.
Og vi aldri går alene, uansett hva vi står i.
------