Den første halvdelen av februar ble varm, levende og god. Ikke akkurat værmessig – men åndelig og sjelelig. Møter med mennesker og med Gud har satt spor. Langt ifra alle uker er slik, og derfor er det ekstra godt å få erfare dager der Gud virker både blant oss og i oss.
Jeg merker at det gir meg en boost i hverdagen, og gir energi og overskudd til andre ting jeg står i. Samtidig har jeg hørt fra talerstolen i løpet av disse dagene at troen ikke skal baseres på slike opplevelser. Gud er til stede uansett hva vi føler – og det har vært en god og nødvendig påminnelse.
En tekst av Rita Aglen
En del av et mindre fellesskap
Å møtes i bibelgruppe er en rytme Gjermund og jeg har hatt i mange år. Det har vært godt å være en del av et fellesskap der det er rom for å dele livet – både oppturer og nedturer – og bli bedt for. Det har beriket det indre troslivet, og vi har fått være til velsignelse for hverandre.
På grunn av jobb har jeg ikke vært med i gruppa på halvannet år. Da gruppa ønsket å bytte dag ved nyttår, fikk jeg plutselig muligheten igjen! Første torsdagskveld i februar møttes vi, og det var utrolig fint å samles for å snakke om livet og studere en bibeltekst sammen.
(For deg som er interessert i hvilken tekst og hvordan vi studerte den, se eget vedlegg nederst på siden).
Gjermund og jeg dro beriket og takknemlig hjem den kvelden, og kjente hvor fint det var å kunne dra sammen igjen.
Påfyll fra Bibelen
Helga etter hadde Namsos misjonsforsamling vintermøte med Thor Fremmegård, lærer ved Fjellheim bibelskole i Tromsø. Temaet var blant annet gudsfrykt versus menneskefrykt, og vi var på alle de fire møtene i løpet av helga. Dette var et tema vi ikke har hørt mye forkynt om før, og forkynnelsen opplevdes både sterk og oppmuntrende.
Han talte på en sjelesørgerisk måte som pekte på flere utfordrende deler av livet. Det var en forkynnelse som setter fri, ikke setter fast - et uttrykk lånt fra Daniel Sæbjørnsen. Dette ble en helg der vi opplevde at Gud møtte oss og talte inn i livene våre på en god måte. Vi gikk ut døra mer oppmuntret, utfordra og fylt enn da vi gikk inn. Etter samtaler med flere andre som var der, forstod vi at vi ikke var alene om den opplevelsen.
Noe av det mest spesielle var at han løftet fram Job – en bok i GT som Gjermund og jeg nettopp hadde lest gjennom Frikirkas bibelleseplan. Jeg hadde aldri lest Job sammenhengende før i januar, så da han snakket om gudsfrykten og utfordringene til Job, visste jeg med en gang hva han refererte til.
Snakk om en Gudfeldighet!
Tro staves relasjon
Sist helg ble også en stor glede! Det siste året har vi fått bli nær en ung barnefamilie vi har kjent fra før, og på søndag fikk vi være med å bære deres yngste sønn til dåpen som personlige faddere. Det er et ærefullt og viktig oppdrag som vi er dypt takknemlige for.
Tenk at vi får være med og hjelpe en herlig, liten gutt på veien mot en tro som varer inn i evigheten! Han forstår lite ennå, men relasjonen er der – og relasjon er en forutsetning for å gi troen videre til barna.
Våre egne barn er nå på vei inn i voksenlivet. Relasjonen er annerledes enn da de var små, og vi håper at det vi har gitt dem har vært et godt fundament for en grunnfestet tro de kan bygge videre på. Nå betyr kanskje andre voksne og venner mer enn vi som foreldre gjør – og det er helt naturlig.
Derfor er det ekstra fint at vi, som nå er «empty nesters», får gå sammen med noen vi kan støtte, oppmuntre og velsigne. Velsignelsen går absolutt begge veier! I det nære fellesskapet, med Jesus i sentrum av relasjonen, bygges troen og får gode vekstvilkår.
Middagsbesøk
Jeg har satt meg noen mål for 2026. Ikke nyttårsforsetter som jeg går «all in» på i januar og snubler i før vinteren er over, men mål jeg ønsker å jobbe med gjennom året. Jeg har delt dem inn i tre kategorier: ånd, sjel og kropp – og videre i årlige, månedlige, ukentlige og daglige rytmer.
Ett av målene under «sjel» er å invitere noen hjem på middag minst en gang i måneden. Ikke hvem som helst, men der jeg ber Gud minne meg på hvem Han ønsker at jeg skal invitere. Det er utrolig spennende! Så langt har Gud lagt tre personer/familier på hjertet mitt, og vi har allerede hatt to fantastiske besøk i januar og februar. Samtalene har vært dype, sårbare og gode – med mennesker vi enten ikke har hatt kontakt med på lenge eller ikke kjenner så godt fra før.
Både Gjermund og jeg er veldig glad i å ha besøk hjemme, der vi har god tid med noen få. Vi er begge introverte, men sosiale, og det å åpne hjemmet vårt på denne måten gir oss stor glede! Vi utfyller hverandre godt: Jeg inviterer og gjør huset klart, mens Gjermund lager nydelig mat. Slik blir vi et team som spiller hverandre gode. (Mer om gjestfrihet kan du lese her)
Jeg gleder meg til fortsettelsen – og er spent på hvem Gud ønsker jeg skal invitere resten av året. Det er aldri kjedelig å leve på lag med Gud. Det er i nærheten med Ham og i relasjon med andre mennesker at troens glør holdes levende.
Spilling av Tårn med barna som kom på besøk
Under finner du bibelteksten og studieveiledningen vi brukte på bibelgruppa: